
Kvinnen spiller på månen. Men i tristheten og melankolien tar hun vare på seg selv og sitter der med rød leppestift i sine høyhælte sko. Bildet handler om hvor utrolig viktig det er at man tør føle på det, og være i det, når man er trist eller er i en krise.

Jeg satt på en av Barcelonas eldste barer sammen med alle stamkundene. Jeg drakk kaffe, og skimtet plutselig en gammel lapp dekket av olje og støv. På spansk stod det: “Morgenkaffen skal være varm som helvete, svart som synden, myk som en engel og søt som kjærligheten”. Jeg dro hjem til galleriet og laget bilder. Jenta sitter i vinduskarmen, drikker morgenkaffen sin og ser ut over verden. Kirken og moskèene ligger fredelig ved siden av hverandre. Ved føttene hennes ligger katten og maler. Det er en varm morgenstund.

Oppi båten sitter et par. De har et forhold til hverandre som kjærester eller venner. De reiser på havet som fører til lykken. Havet rommer ord som ærlighet, gjestfrihet, åpenhet, tidløshet, sjenerøsitet og vi. Dersom ordene omsettes til handling leder de til Lykkeland. Hvis to i et forhold må spille skuespill for hverandre, kommer det til et punkt der det ikke går lenger.